## HOLMENKOLLEN KAPELL Mandag 24. august 1992 brant Holmenkollen kapell ned til grunnen. Brannvesenet fikk melding om brannen kl. 0509 om morgenen, men allerede kl. 0600 raste kapellet sammen. Det hadde trolig brent en stund kapellet før brannen ble oppdaget og varslet. Det eneste som står tilbake noenlunde intakt, er grunnmuren, de 2 trappene som førte inn til kirken i fra vest og smijernsrekkverkene på trappene. Holmenkollen kapell var et av de mest besøkte sportskapeller i Oslo regionen og var med sin stavkirke-lignende utforming et kjent og kjært trekk i bybildet. Det var veidirektør Hans H. Krag som tok initiativet til bygging av et sportskapell på Holmenkollen i 1890. Han var senere den drivende kraft bak reisingen av kapellet. Bakgrunnen for initiativet var at "Holmen-og Voxenselskabet'" besluttet å overdra en tomt på 10 mål til Kristiania kommune for å oppføre et kapell på dette sted. Tomten lå nær Holmenkollveien, som den gang het Keiser Wilhelms vei. I begynneisen av 1890-årene ble det nedsatt en byggekomité med følgende sammensetning: fru Henriette Andersen-Aars, overretssagfører J.I.Brun, bureauchef Olaf Bødtker, pastor Thore Godal, arkitekt O.B.T.Johnsen, veidirektør Hans H. Krag, bryggerieier E.Ringnes og formannen professor Bredo Morgenstierne. I januar 1892 undertegnet Krag og Morgenstierne en innbydelse til en rekke personer og instanser med oppfordring til å være med gi bidrag til oppføreleen av Holmenkollen kapell: " Der henvistes i Inbydelsen saavel til den stigende Trang til et saadant Kapel, som den fremadskridende Bebyggelse af de heromhandlende store skovstrækninger antages at ville medføre og tW det Savn, som føltes inden mangfoldige Kristianiahjem, hvor ældre og yngre, og ikke mindst Sportsungdommen for Tiden var stillet Valget mellom at undvære enten Deltagelse i søndagsgudstjenesten eller Forfriskelsen ved en Tur op i Kristianias herlige Skovpark" skriver kapellkomiteen i et senere brev. I 1894 ble norske arkitekter invitert til å delta i en konkurranse om det beste utkastet til kapellet. Interessen var stor. Ved innleveringsfristens utløp var det kommet inn 27 tegninger. 1. premien på 200 kr. gikk til arkitekt Holger Sinding-Larsen for et utkast til en trekirke, mens 2. premien på 100 kr. gikk til arkitekt Lange for et utkast til en stenkirke. Bedømmelseskomiteen uttalte om vinnerutkastet at "Planen er godt disponert og har gode Forholde". Utkastet hadde stavkirken som forbilde og ble laget som en korskirke med praktfulle tømmerkonstruksjoner. En stor del av tømmeret til kapeMet ble gitt av Kristiania kommune. Over alteret ble det satt opp et kruaWks, skåret i tre av billedhugger Aanonsen. Kirkeklokkene til en verdi av kr. 3975,ble gitt av gårdbruker Hilmar Holmen. Den som stod for byggingen av kapellet, var byggmesier Bernt M.O.Ly fra Holmenkollveien. 1. februar 1903 ble kapellet midlertidig innviet som bedehus. Det ble holdt gudetjenester i kapellet nesten hver søndag, men komiteen måtte snart innstille gudstjenestene fordi det var for kaldt å oppholde seg i kirkerommet senhøstes og om vinteren. Det ble derfor foretatt en del utbadringer. Kristiania kommune overlot 2 store skoleovner til kapellet. Disse Me satt opp i kjelleren. Det ble laget noen små åpninger i gulvet langs veggene slik at det kunne komme varm luft opp i kapellet. Oppvarmingen ble etter dette tilfredsstillende. Gudstjenestene kom i gang igjen og "de forrettende Præster befordres op og ned for Kapellets Regning, hvorhos de forskjellige Sanatorier og Hoteller på Holmen- og Voksenkollen efter Tur byder Præsten med Ledsager paa Middag" (1907). Byggekomiteen kostnadsberegnet kapellet i 1907 til kr. 44421, - Det gjenstod da kr. 7500,som man slet med å få samlet inn.Kapellet var da bygget og tatt i bruk, men det gjenstod så mye arbeid at det offentlige ennå ikke var villig til å overta ansvaret for kapellets drift. En stor del av pengene kom inn etter personlige henvendelser til en rekke personer og ved utlegning av innsamlingsiister på flere steder i området. Byggekomiteen fastslår derimot med skuffelse at "ved Indsamling paa bøsser er der ikke inkommet betraktelige Beløp, og der har hos den store Almenhed kun vist sig liden Interesse for Sagen. Som Exempel herpac kan nævnes, 3i man f!ere Gange paa Holmenkolldagen har ladet Bybud staa med Indsamlingsbøsser ved de mest befærdede Steder paa Holmenkollen, men der er ved disse anledninger endog ikke indkommet saa meget at man har havt Penge nok til deraf at betale vedkommende Bybud." I 1911 besluttet endelig Vestre Aker sognestyre å overta Holmenkollen kapell. Den høytidelige innvielsen fant sted den 24. september 1913 av biskop Jens Frølich Tandberg, som var biskop i Oslo i 1913. Etter innvielsen tjenestegjorde som regel prestene i Vestre Aker sogn en søndag hver måned. De andre gudstjenestene ble forrettet av prester som ble engasjert av "Det frivillige kirketilsyn" for Holmenkollen kapell. I 1937 ble Ris menighet opprettet og Holmenkollen kapell har fra dette år tilhørt denne menigheten. Kilder: Nils Jacob Tønnessen: Holmenkollen kapells historie Aftenposten mandag 24.8.92 - aftenutgave --- --- --- --- --- --- --- --- --- --- --- --- --- ---